Bli medlem

Månedens medlem

Sommer 2015 – Abdelhak

Skrevet av: Harveen Kaur
Redigert av: Irene Incerti-Théry

Månedens medlem i UngDialog er Abdelhak, en 38 år gammel ung mann, med bakgrunn fra helsevesenet. Han ga et veldig godt første inntrykk med sitt smil og sin åpenhet! Det siste halvåret har UngDialog stått i fokus for Abdelhak, som medlem av prosjektgruppen for «Aksjon: Ekstremisme! – La oss snakke». Abdelhak har marokkanske røtter; han har foreldre fra Nord-Marokko. Han er oppvokst i Norge, kom da han var noen måneder gammel. Han har tre søsken, og er oppvokst på Nordstrand i Oslo.

 

Du er muslim, hvor stor innflytelse har religionen på deg?

– Ja, jeg kan kanskje fortelle litt om min åndelige reise, for den har egentlig vært todelt. Den ene delen har vært spirituell/alternativ rettet, mens den andre delen handler om min reise mot å bli en mer praktiserende muslim. Jeg har drevet med mye forskjellig, blant annet meditasjon. Jeg ble vel enda mer religiøs etter å ha hatt en nær-døden opplevelse. Jeg ble alvorlig syk i 2007, og det gjorde noe med meg. Etter det ble jeg mye mer praktiserende og opptatt av religionen min og mitt forhold til Gud fordi jeg følte at jeg fikk livet i gave på nytt – jeg lå to uker i koma, og det kunne ha gått veldig gærnt.

Abdelhak har mange fritidsinteresser. Han er glad i dykking, friluftsliv generelt, naturen, spesielt fisking, arkitektur og design, akvaristikk og politikk.

 

Hvordan ble du med i UngDialog?

– Jeg ble kjent med UngDialog veldig tidlig, helt fra starten, fra det ble født i 2011.

 

Så du har sett hele utviklingen? Hvordan synes du utviklingen har vært?

– Ja, det har jeg. I starten hadde vi et veldig høyt aktivitetsnivå med jevnlige minidialog møter med bra oppmøte. Men så dabbet oppmøte på minidialogene og UngDialog fikk et nytt fokus, på større prosjekter – et skoleprosjekt ble gjennomført i 2013, der de reiste rundt på Oslo-skolene for å spre dialog som verktøy. Det prosjektet var veldig vellykket. Og denne våren har vi jobbet med prosjekt «Aksjon: Ekstremisme! – La oss snakke».

 

Hva er ditt beste minne i tiden i UngDialog?

– Det er å bli kjent med nye mennesker. Vi har hatt veldig mange fine konferanser, seminarer og lignende, der man blir kjent med nye mennesker, så det er vel de beste opplevelsene jeg har fra arbeidet i UngDialog. Spesielt konferansen på Nansenskolen var veldig fin! Da var vi der i fire dager, så da fikk man tid til å bli kjent med nye folk.

 

Hva synes du var interessant med å bli kjent med nye mennesker?

– Man lærte hele tiden noe nytt om andre religioner. Jeg hadde aldri hørt om Bahá’í før jeg ble med i UngDialog. Jeg ble også kjent med en Zoroaster – de tilber Gud gjennom ild. Det er en gammel, persisk religion, som er eldre enn Kristendommen. Jeg lærte at religionen var litt misforstått – det er mange som tror at de tilber ild, selve ilden, men en på Nansen-konferansen fikk jeg vite at ilden bare er et hjelpemiddel for å få kontakt med Gud. Også var det mye likt mellom Zoroastrisme og ting i Islam, faktisk. De ber også fem ganger om dagen for eksempel.  

 

Du har vært medlem i prosjektgruppen «Aksjon: Ekstremisme! –La oss snakke»

– Ja, jeg var kontaktperson opp mot det muslimske miljøet.

 

Hvorfor er ekstremisme-prosjektet viktig?

Det er jo viktig å jobbe med dette her når vi ser at ungdommer faller i disse dårlige miljøene. Folk som er villig til å reise ut og ofre livet sitt i hellig krig, eller det de tror på som hellig krig. For meg er ikke det hellig krig i det hele tatt, langt ifra. Det er viktig å jobbe med dette for å forebygge at slikt skjer. Jeg tror at mange ungdommer i dag føler seg utenfor. Det er ihvertfall det forskerne har blitt enige om er en fellesfaktor blant alle disse. Dette er ungdommer som har falt i dårlige miljøer fordi de føler seg utenfor det norske samfunnet, og det synes jeg er veldig alvorlig. Det er noe som opptar meg veldig, for jeg har pratet med mange innvandrere selv og slektninger av meg, som er født og oppvokst her og som er godt integrert, snakker flytende norsk og klarer seg godt i det norske samfunnet, men som sier at “Nei, dette er ikke landet mitt. Jeg føler meg ikke som en del av Norge”. Og da tenker jeg “Wow, da må det være noe feil i samfunnet når folk ikke føler seg akseptert og anerkjent som norske borgere eller som nordmenn!” Det er en trist utvikling. Men som mediene har vært opptatt av, tror jeg mye skjer på internett også, OG det miljøet de havner i – hvem de henger sammen med. Jeg tror også at det er en psykologisk prosess hos hvert individ, fordi det er veldig mye hat i dette her. Det er folk som ofte hater det norske samfunnet, som hater ikke bare Norge, men hele Vesten. Mye skyldes Midtøsten-konflikten, amerikansk utenrikspolitikk, Israel, Nord og Sør konflikten og kampen mot islam. Jeg tror mange muslimer føler seg utenfor, og jeg er enig med dem. Det har vært en veldig stor stigma rettet mot muslimer de siste årene. All terrorisme skal klistres opp mot muslimer, på islam. Det er ikke riktig. Man må kritisere mennesket, ikke religionen.

 

Hvordan synes du miljøet er i UngDialog? Er det noe du ville anbefalt for andre?

Medlemmene og styret fungerer veldig godt. Hyggelige folk, vi har det fint sammen! De tidligere minidialogene har vært bra, vi har fått positive tilbakemeldinger, og det har vært interessante temaer.

 

Hvordan synes du dialog som et verktøyet virker?

Det kan være et veldig sterkt og godt verktøy. Det hjelper absolutt med å skape en forståelse for andre religioner og livssyn. Så lenge man har et åpent sinn (kommer jo an på mottakeren og senderen), er det et veldig bra verktøy. Jeg tror også det er et veldig godt og viktig verktøy for de som er litt skeptiske og har et lukket sinn, for å bryte fordommene, minske gapet mellom mennesker og for å skape harmoni. Dialog henger litt sammen med mitt politiske ståsted, menneskesyn og syn på fred. Dialog er den eneste veien for å skape et harmonisk og fredfullt samfunn. Du har ikke noen andre alternativer hvis du vil oppnå et slikt samfunn. Du kan ikke velge vold, konfrontasjon eller aggresjon. Da er man nødt til å bruke dialog som verktøy, ha et åpent sinn, være nysgjerrig, være positiv, respektfull, hensynsfull, tolerant og ikke disse andre ytterpunktene. Det er ikke bare-bare å jobbe med mennesker som ligger på de andre ytterpunktene – hva skal man gjøre med sånne mennesker? For det er jo snakk om å endre holdninger og fordommer. Det er veldig tungt og tidkrevende arbeid. Det tar tid, og det tar krefter, og det krever mye tålmodighet. Man kan ikke gjøre noe så lenge den andre ikke vil.

 

Hva slags fremtidsvisjon har du for UngDialog?

Det ideelle hadde kanskje vært om UngDialog kunne vært et kunnskaps- og ressurssenter for alle andre organisasjoner. Altså at vi kunne vært en opplæringsorganisasjon i å bruke dialog som verktøy. Det er jo allerede flere organisasjoner som bruker det, som konfliktråd – de jobber litt med det samme, men vi jobber mer med det i forhold til tro og livssyn. I tillegg kan UngDialog være et bindeledd for andre ungdomsorganisasjoner som er livssynsbaserte. Det har UngDialog begynt med, å være et samlingspunkt for alle de religiøse ungdomsorganisasjonene og de ikke-religiøse organisasjonene, som Humanistisk ungdom.

 

Det var utrolig inspirerende å møte en så engasjert og jordnær mann. En ting jeg har lært av å snakke med Abdelhak er at om samfunnet bruker dialog som verktøy, vil mye av stigmatiseringen bli borte. Det er om å gjøre å bli kjent med folk, være nysgjerrig og prøve å forstå den andre personen med et åpent sinn uten å dømme.

Vår 2015 – Kristine

Intervju skrevet av Harveen Kaur

 

Jeg skulle intervjue første månedens medlem, og var spent på hva som ventet meg. Hun heter Kristine Skaugvoll (15 år), og vi hadde planlagt å møtes på Rådhusplassen. Begge ble litt forsinket, så vi bestemte oss å møtes på veien mot Nationaltheateret og utvekslet informasjon om hva vi hadde på oss. Jeg prøvde å se etter en grønn jakke, uten å se dum ut. Jeg forestilte meg en kraftig grønn farge og en jente fra Natur og Ungdom. Etter å ha lurt på om jeg ikke hadde gått forbi henne, ringte hun og lurte på det samme. Og der så vi hverandre. Jakka hennes hadde en dempet grønn farge, så jeg forkastet ideen min om Natur og Ungdom ganske raskt. To smilende fjes møttes, og hilste på hverandre. Vi bestemte oss for å gå langs Karl Johan for å finne et sted å sitte, og endte opp i en cafe i en av sidegatene.

 

-Du studerer på ungdomsskolen?

“Studerer! Så teit ord. Jeg tror jeg har blitt for gammel”, tenkte jeg og begge begynte å le. Jeg skjønte at denne jenta er en det går helt fint å være litt teit foran – hun er en type som ler med deg, ikke av deg.

-Jeg studerer på ungdomsskolen, for at det skal høres fancy ut, sa Kristine etterfulgt med latter og fortsetter: Gikk på en veldig liten en, i Lommedalen som heter Skarva.

Kristine går i tiende klasse. Vi begynte samtalen med å snakke om jobb og interesser, og mye av samtalen gikk til det, merket jeg, da jeg ble mer og mer forbauset over alt hun gjorde, og tankene ble fylt med større og større begeistring for henne. Hvis jeg skal sitere hele den samtalen, må du nok sette av noen timer på å lese det, så jeg har valgt å oppsummere hva vi snakket om krydret med litt sitater, til jeg går til UngDialog, i et mer intervjuformat.

 

-Sist jeg ringte deg, så tror jeg du var på jobb. Du jobber ved siden av, eller?

-Litt sånn forskjellig. Jeg jobber mye forskjellig, men de jobbene jeg har betalt for, de pengene donerer jeg, så jeg tjener egentlig ikke noe.

Kristine jobber med feltdyr. “Hvis noen har blitt skadet f.eks. en elg, så blir den rehabilitert og sluppet ut igjen. Jeg hjelper dem.

Av og til får jeg oppgave om være veldig tett på dyrene. Vask, eller det har vært ganger jeg har måttet hjelpe til med sånn tannlege. Ikke at jeg kan noe som helst med tannlege, men jeg fikk liksom prøve meg fordi at det dyret prøvde å angripe alle andre enn meg. Den var ikke så glad i mennesker. Det er mange sånne ville dyr.” Denne jobben nekter Kristine å få betalt for, da hun synes det er litt rart å få betalt for å redde dyr. Hun kan også være med noen prosjekter til tider, som hun får betalt for. Alle pengene donerer hun bort; “Pengene jeg tjener er liksom ukepenger, for å rydde rommet og gå tur med hunden og sånn. Jeg trenger ikke så mye mer. Jeg bruker alt på kaffe omtrent. Jeg har en dårlig tendens til å bruke mye på kaffe. Selv lærerne mine som jeg ser på som ille kaffedrikkere, kaller meg kaffekjerring.” I tillegg til dette drar hun fram notater fra mobilen for å se alt det frivillige hun er med på. Det er så mye at hun ikke husker alt. Asylmottak, flyktningguide, hjelpekorpset, leksehjelp og listen er lengre, trust me. I tillegg til dette er hun med på flere organisasjoner, blant annet Natur og Ungdom og UngDialog. «Tror jeg virker som en overarbeidet tulling” – et sitat som er kanskje det inntrykket du også får av henne? Men det stemmer ikke helt, hun lever for dette – det er en av hennes store interesser å være til hjelp for andre, og hun får faktisk mye tid til venner også! Nå er det på tide å bevege seg inn i UngDialogs verden.

 

Hva gjorde at du meldte deg inn i UngDialog?

Det her er liksom den historien som for eksempel Irene Desirée synes er ganske morsom. For jeg var i Nord-Norge (ler), i Tromsø, for å være presis, oppe på en sånn fjellvegg i en snøstorm faktisk. Og jeg var liksom sånn “hmm, nå fikk jeg lyst til å se etter noen nye organisasjoner”.

 

-Når du var oppe på fjellveggen? (Ler overrasket)

Det var liksom en cafe, et bygg, som var inni en fjellvegg over Tromsø. Så endte jeg opp med å gå på nettet, og så etter å ha lett litt, så fant jeg det. Også meldte jeg meg inn. Og her er jeg.

 

-Så det var ikke noe spesielt som gjorde at du meldte deg inn?

-Nei, jeg bare fant det. Så følte jeg at det var interessant. Jeg er veldig interessert i kulturer, og religion blir for meg på en måte i den kategorien – det er også noe jeg fascinerer meg for. Jeg elsker å høre hva andres livssyn går ut på. Det var ikke noe jeg tenkte mye på – jeg bare meldte meg inn. Jeg har ikke angret på det i det hele tatt (ler).

 

-Hvorfor er dialog viktig for deg?

-Mmm. Vel, dette er noe jeg kom på mer etter at jeg ble medlem, hvorfor det er veldig nyttig med dialog.

 

-Hva tenkte du før?

-Jeg hadde egentlig ikke innsett hvor nødvendig det kunne være før jeg meldte meg inn. Altså folk kan være ganske barnslige på min alder. Hvis man tenker i forhold til debatter, er det folk som starter en debatt uten å høre på respons fra andre. Det er nesten som om de har en debatt med seg selv, uten at de liksom engasjerer noen rundt seg. De går ikke over i dialog. Det blir veldig jeg-språk. Og jeg kom på hvor viktig dette er, etter at jeg ble medlem. Jeg føler at det er en av grunnene til at jeg liker å være med eldre folk på skolen, selvom mange av de også kan være barnslige, selv lærerne mine. De kan til tider være litt sånn, ja, møte en vegg. Så jeg har innsett at der hjelper dialog veldig. I sånne situasjoner fungerer det ganske bra. Dette hadde jeg ikke tenkt på før jeg ble medlem.

 

-Har du vært på dialog med andre religioner, eller folk med et annet livssyn enn deg selv?

-Det første jeg var med på etter at jeg ble medlem, var juleavslutningen. Det føltes egentlig litt som å bli med på et julebord på jobben på første dagen (ler). Bli med på juleavslutning før du hadde begynt på jobben liksom. Men det var veldig hyggelig. Etter det så ble jeg med på Aksjon Ekstremisme, og jeg var også med på en minidialog.

 

-Hvordan var det på minidialogen?

-Det var veldig bra. Det var nytt for meg, jeg visste ikke helt hva det skulle gå ut på. Men det var veldig hyggelig og interessant å høre om andres tanker og meninger. Dialog er et veldig bra verktøy.

 

-Hva er din erfaring av medlemskap i UngDialog så langt?

-At det er noe flere burde vite om, fordi det er veldig belønnende. Du lærer mye, og du får med deg gode erfaringer av det. Ting du kan bruke videre og alt det her (ler). Så ja, jeg prøver allerede på å få flere til å bli medlem. Og jeg tror alle kommer til å bli med, så jeg tror jeg kommer til å bli vervemester. Neida (småler).

 

-Du er 15 år, føler du at UngDialog er en organisasjon som passer deg?

-Jeg tror jeg er den yngste akkurat nå (ler). Men jeg er ganske vant til å være yngst, så for meg sånn sett, er det ikke et problem. Men jeg føler at jeg fikk meg ganske raskt en plass i organisasjonen. Jeg føler liksom ikke at folk ser på meg med sånn “utenfor-blikk” eller noe sånt. Følte at det gikk ganske greit, alt var veldig åpent, og det var lett å bli del av det. Så jeg tror at hvis det er sånn for meg, blir det også ganske greit for andre på min alder.

 

-Føler du deg inkludert i organisasjonen som nytt medlem?

-Mhm, veldig! Jeg har forstått at vi kan ikke slippe unna klemmer. Vi diskuterer halvveis med Marit, som er lokallagsleder, om at jeg har lyst til at det skal stå i vedtektene til lokallaget at jeg vil må ha gratis klemmer hele tiden. Hun er litt sånn – burde vi forby at Kristine vil ha klemmer hele tiden? UngDialog-miljøet er veldig inkluderende. Man får veldig fort venner. Ja, det var poenget mitt. Det er ikke vanskelig å bli inkludert og få seg masse nye venner.

 

-Du er nå styremedlem i UngDialog, Oslo lokallag, vårt første lokallag, hva ser du frem til å gjøre?

-Åh, så mye! Vi har den siste tiden diskutert og planlagt hva vi ønsker vårt store prosjekt fremover skal være. Det er ikke bare resultatet av det vi har planlagt som er belønningen, men jeg synes å være med på veien til målet, er noe som gir meg mye. Så for meg er det å bare kunne bidra belønnende.

 

-Hvilke aktiviteter ser du frem til i det kommende året?

-Jeg har ikke vært med på noen livssynsvandringer ennå. Det tror jeg kan bli veldig interessant, så akkurat nå gleder jeg meg litt til de. Selvom jeg egentlig gleder meg til å bli med på mer, for alt er jo ganske morsomt!

 

-Hva slags fremtidsvisjon har du for UngDialog/ Hvorfor er UngDialog viktig?

-Akkurat nå tenker jeg på å få flere med. Fordi jeg har sett at etter de ulike terrorhandlingene som har skjedd rundt omkring, har jeg venner som er, har lenge vært eller har blitt rasistisk-aktige. Jeg har aldri vært sånn. Hvis jeg får fordommer, får jeg skyldfølelse. Jeg får skyldfølelse uansett hva det er, så mye at jeg får vondt. Så jeg forstår ikke hvordan de kan tenke sånn. Men de har kanskje en grunn for at de tenker som de gjør – jeg ønsker å få dem til å forstå at man trenger ikke å tenke på den måten. Så en grunn for at UngDialog er viktig for meg, er at har lyst til å få vennene mine til å forstå at ikke alle er sånn, at det er flere måter å tenke på. Hvis det funker på dem, så kan dialog selvsagt funke på andre også, det er en god måte å få bedre forståelse for ting på.

 

Etter å ha møtt Kristine kan jeg si to ting sikkert. Det første er at du kan komme langt med et engasjement! Det andre er at ingenting er umulig. Vi har en tendens til å tenke at vi ikke har tid til ting som gleder oss eller engasjerer oss. Vi tenker “åh, det var et fint formål, kanskje jeg skal gjøre det en gang i fremtiden, akkurat nå har jeg ikke tid”. Det handler ikke om å ikke ha tid; det handler om prioriteringer. Det er viktig å sette grenser, men samtidig er det også viktig å prioritere de tingene som er viktig for deg.